Om meg selv
Mitt navn er Atle Johan Løvaas. Jeg er født 2. oktober i 1947. Jeg er
oppvokst langs Fjellsiden i Bergen, like ovenfor Fløibanen, et kjent og
kjært trekk i bybildet - både for innbyggere og turister. Barndommen var
lykkelig og uvitende om verdens ondskap. Like etter krigen var det ingen som
tenkte på annet, enn å få reist landet på fote, etter krigens tunge år. Mine
foreldre ville kun en ting og det var å glemme de onde krigsårene. Min
morfar satt i fangeskap i Tyskland - men talte aldri om det. Nokså typisk
for flere av denne generasjonens krigsfanger og motstandsfolk.
Jeg hører altså til dessertgenerasjonen - eller 68-erne - som den gjerne
blir kaldt. Selv har jeg aldri vært noen typisk 68`er - om så skal sies. Da
Vietnamkrigen raste på sitt verste, trodde jeg selvsagt på amerikanerne, slik
mine foreldre også gjorde. De så på dem som redningsmennene som kom og
reddet oss fra Hitlers herjinger i Europa. Da måtte det jo kunne være
forståelig at vi også så på amerikanernes kriger i Østen (Vietnam) - som
nødvendig - for at den "Røde Fare" - som det het - ikke skulle få bre seg ut
over hele verden. Vi var lojale NATO-venner og mente at amerikanerne måtte
vite best, som en motpol mot den store røde faren i øst - som het
kommunismen.
Jeg er oppvokst i et ikke-religiøst hjem. Min mor hatet alt som het prester
og kristendom. Hun hadde fått nok av det i sin barndom med svarte
pietistiske besteforeldre, som dømte sine medmennesker, etter en mal som
stemte overens med vestlandsfandens snevre virkelighet. Min åndelige
utvikling og vei i livet har, likevel tatt en annen retning, enn det som - i
sær min mor - den svorne humanetikeren - sto for. Jeg har alltid følt at det,til tross for presteskapet intoleranse, at det likevel må finnes noe mer enn dette
fysiske som vi kan ta og føle på. Og at det nok finnes mer mellom himmel og jord enn......
ja, du vet, mange andre steder. Dèt har alltid tiltrukket meg. Religioner derimot, der
maktmennesker befaler hva du skal tro, har aldri interessert meg, like lite
som alle andre maktmennesker i andre uniformer. Prester og jesusbilder og
kirker og søndagsskoler, har jeg alltid følt en intuitiv avsky mot.
Men åndelighet, parapsykologi, reinkarnasjon, andre dimensjoner, det
mystiske, uforståelige el. ubegripelige ting - det har alltid interessert
meg. Jeg har alltid vært av den oppfatning, at det som vi forstår, det er
greit nok. Det er forsåvidt ok, men kanskje ikke særlig interessant, ofte
heller til dels kjedelig. For hva er egentlig interessant med det som vi
forstår? Det som vi derimot ikke forstår, det er minst hundre ganger
så interessant.
Jeg leste tidlig bøker av forfattere som i dag regnes for klassikere innen
parapsykologi og åndsvidenskap. Jeg fikk tidlig interesse for det ukjente,
uten at dette ble utbasunert på noen måte blant andre - verken i min barndom
eller ungdom. Jeg holdt det for det meste for meg selv. Det var ikke alt man
snakket om på den tiden. Jeg leste bladet "Det Ukjente" i smug for meg selv.
Det nærmeste jeg har kommet "immaget" av å være en ekte 68-er - er da jeg lå
ute i Paris, i selveste året 1968. Like etter studentopprøret i Paris, var
jeg på en togreise Europa rundt, (dette var før Interrail). Da jeg kom til
Paris og tok inn på et ungdomsherberge, ble jeg ut på natten regelrett
kastet på dør fra sovesalen, fordi jeg ikke hadde billett. Og billett var
det ikke mulig å kjøpe, av den enkle grunn at ungdomsherberget var fullt. Så
da lå jeg på en byggeplass i nærheten. Men noen særlig ekte 68-er var jeg
ikke. Og ble det heller aldri siden. Jeg hadde knapt nok hørt om
studentopprøret. Jeg trodde fortsatt på amerikanerne og var svært lite
politisk bevisst og slett ikke noen revolusjonær akp-ml-er. Slike folk
forraktet jeg - og holdt på å spy bare ved synet av disse radikale fjottene
- som styrte studentorganisasjonene den gangen. Ordet Øgrim og Mao er for
meg synonymer. Like motbydelige og hjernevasket begge to. Lite visste jeg
den gang, at jeg selv var like hjernevasket, ikke på motsatt politisk side av
aksen, men dog hjernevasket.
Jeg utdannet med siden som fysioterapeut fra Berlin på 70-tallet. Jeg kom
tidlig inn i alternativ terapi og skjønte fort at det var der jeg hørte
hjemme. Jeg forlot tidlig det tradisjonelle behandlings-systemet som det
forlangtes av en tradisjonell fysioterapeut. Det hadde seg slik at jeg
havnet på et kurs i en behandlingsteknikk, som heter Akupunkt-Massage nach
Penzel, i 1974. Denne behandlings-metoden har dannet basisen for meg - i alle
de år jeg har arbeidet som fysioterapeut. Den har hjulpet mange pasienter og
gitt meg mye glede i mitt arbeid.
Siden har jeg tatt utdannelse i mangt og mye innen alternativ behandling.
Jeg har tre års utdannelse som klassisk akupunktør. Har også vært i Kina ved
det kjente akademiet for tradisjonell kinesisk medisin (TCM) - som det seg
hør og bør en ekte akupunktør. Jeg er også delvis utdannet innen klassisk
homøopati, men forlot dette halvveis, fordi jeg fant det umulig å intervjue
pasientene ut i fra det, for meg, merkelige pasientintervjuet - som alle andre
klassiske homøopater - ellers baserer sin pasient-tilnærming på.
For meg var det for diffust, for ullent og for lite konkret. Jeg hadde, fra
jeg tok utdannelse som fysioterapeut og spesielt fra den tiden jeg gikk på
kurser i APM - alltid hørt snakk om Dr. Voll og hans behandlingssystem.
Skjebnen ville det slik at det var nettopp der jeg til slutt skulle havne. I
dag driver jeg nettopp Elektroakupunktur nach Dr. Reinhold Voll - eller også
i engelsk språkverden kalt: Bioelektrisk-Funksjons-Diagnose, (BFD) - etter
Dr. Voll.
Dette er et behandlingssytem som går ut på å teste ca. 120 - 130
akupunkturpunkter elektronisk. Ved å teste motstanden i akupunkturpunktene,
kan en finne ut om de indre organer er friske eller syke. Videre kan man
finne ut om organene er infiserte - dvs. betente - enten forårsaket av
bakterier eller virus - eller andre mikoorganismer. Og ved å gi pasienten de
rette homøopatiske midlene, som til enhver tid er i overensstemmelse med
testen, så kan man drive ut bakterier og virus fra pasientens kropp. Dette
er en mild og skånsom utdrivning av mikroorganismer, som langt overgår
skolemedisinens kjemiske krigføring. For det første er den uskaldelig for
pasienten og for det andre er den helt presist og spesifikt tilpasset hver
enkel pasient - som hver gang blir klinisk testet ut. Derfor kalles det også
for klinisk homøopati - i motsetning til den klassiske homøopatien.
Jeg har hatt gleden av å drive denne metoden i 6 -7 år nå og føler meg
rimelig bra sikker i metoden, rent faglig. Den har gjort et fantastisk
inntrykk på mange pasienter - og ikke minst har jeg selv opplevd utrolige
resultater på ulike sykdommer.
Mye av den kampen som jeg som alternativ terapeut opp gjennom årene har
måttet gjennomgå, med våre myndigheter, har gjort til at jeg har lært meg å
være på vakt mot maktpersoner og sterke krefter - som pga. visse økonomiske
motiver, ikke vil at verden skal forandres og forbedres. Spesielt er jeg
opptatt av at økonomiske interesser, i vår tid og vår verden, som stadig er
blitt sterkere og demonstrerer en makt som er skremmende. Spesielt innen
helse og farmasøytisk industri, fins der krefter som er store som dinosaurer
- og som er villig til å trampe deg ned, hvis du bare er truende nok for
deres interesser. Dette er meg bevisst - rent ut sagt daglig.
Jeg skal ikke trette leserne med de utallige gangene jeg er blitt anmeldt
til helsemyndigheter, for ulike små tåpelige overtramp, som ikke tolerertes -
og som ikke passet inn i det rådende helsesystemet. Jeg kan bare nevne at da
jeg begynte med massajeteknikken dengang på 70-tallet som altså heter
Akupunkt-Massasje etter Willy Penzels metode - ja så ble jeg også da anmeldt til
Helsedirektoratet og innkalt til Fysioterapiforbundet i Aust-Agder - og
utskjeldt som kvakksalver av mine egne kolleger - i det herrens år 1977. I
dag fins der ca. tretten tusen institusjoner, over hele verden, som arbeider
etter Penzels metode. Jeg var bare den første i Norge og det ble ikke
tolerert. Jeg er - tro det eller ei - nå fratatt retten til å kalle meg for
fysioterapeut, fordi jeg nå arbeider med klinisk homøopati. Storebror følger med.I Norge setter man den Kongelige Alminnelige Gjennomsnittlighet i høysetet
og er tilfreds med det. Derfor skulle jeg måtte oppleve en del omkamp med
helsemyndighetene igjen, da jeg 25 år senere skulle starte opp med denne
ny alternativ behandlingsmetoden.Ja verre kjetteri og kvakksalveri, hadde de rettroende aldri hørt om.
Dette måtte jo landsforvises - både sett fra skolemedisinens hold - og
sannelig min hatt også sett fra klassiske homøopaters ståsted. Enhver som
føler seg truet, vil naturligvis forsvare sine posisjoner og rakke ned på
den nyankomne. Det er jo alltid slik, at når en av spikrene i spikermatten
står høyere opp enn alle de andre - så er den først hammeren treffer - det
er den som stikker høyest opp.
Alt jeg ønsker er arbeidsro - og å få lov til å hjelpe og kurere mine pasienter.
Det er det hele. Slik mine kolleger i andre land - både homøopater og
sågar også leger i Tyskland og andre land gjør - med samme metode.
Rent politisk, har jeg sikkert stemt på alle de partier som finnes i norsk
politikk, unntatt Kristelig Folkeparti. Jeg har vært en lunken
gjennomsnittsborger, rent politisk, med liten forståelse av det som
foregår på baksiden av det teppet, som tv. og avisene presenenterer for
oss - og som Eliten velger å holde hemmelig for den gemene hop.
Imidlertid har jeg de siste 8 - 10 årene, lest og abonnert på et magasin som
heter Nexus Magazine. Det er et australsk blad, som skriver om alt annet enn
det som de såkate vanlige mediene skriver om. Her er temaene om medisinske
forskningsprosjekter, som er holdt hemmelige. Her skrives det om UFOer og
hemmelige amerikanske dekkoperasjoner. Her skrives det om tekniske
landevinninger, som sterke økonomiske krefter, ikke vil at verden skal få vite
noe om. Eller om ulykker som er hendt, som på død og liv må holdes hemmelige
helt til topps på regjeringsplan - fordi det tjener visse interesser å holde munn.Ordet konspirasjoner, snek seg stadig mer inn i mitt vokubolar. Og
langsom begynte jeg å forstå, at min intuetive følelse av at vi stadig blir
holdt for narr - er en realitet så sterk og virkelig - at den slett ikke
lenger lot seg gjøre å holde tilbake. Jeg ble etterhvert en fandenivoldsk
konspirasjonsjeger - som ønsket å få svar på hvorfor det alltid var slik, at
når vi bare så vidt fikk avslørt små fraksjoner av en sak i mediene - ja så
plutselig ble samme mediene stille som østers. Hvorfor var det alltid slik?
Min langsomt oppvåknende prosess på 90-tallet, kulminerte, da jeg deltokfor første gang på en NEXUS KONFERANSE i Amsterdam. i 2003.
Der holdt ti ulike forskere, fra ulike land og faggrupper, foredrag om
forskjellige tema, som ikke helt tåler vitenskapens dagslys. Det kunne være
om forbudte arkeologiske funn, som ble hemmeligholdt. Det kunne være forskere
som gikk på tvers av vedtatte sannheter, som for eks. mot darvinismen og/eller
at vår planet kanskje er hul innvendig - og andre merkelige fenomener.
Jeg er som kjent født i motvektens tegn og elsker det som ikke hører til det
oppleste og vedtatte, både innen medisin, vitenskap, historie og politikk.
Hvis ti mann er enige om en sak - og en mann argumenterer imot de ti - da
hører jeg intuitivt alltid først på den ene, som går imot alle de andre. Da
jeg var ung, gikk jeg ganske mye for meg selv og var vel en ensom ulv på
mange måter. Skoleflink var jeg aldri. Det gikk heller måtelig på skolen.
På Nexus-konferansen, dukket det nærmest en bok opp i hendene mine, som
het Alice in Wonderland av David Icke. Jeg sto foran et langt bord med
hundrevis av bøker og en engelskmann bak ryggen min, pekte på boken til
Icke - og sa til en venn av seg at den boken der var den mest fantstiske
boken han hadde lest i sitt liv. Jeg tok intuetivt tak i boken og sikret meg
et eksemplar.
Denne boken ble helt skjellsettende for meg og ga meg et svar på så mye at
det var som en lys som lyste opp og jeg ble plutselig klar over hvilke
krefter det er som styrer denne verden. Boken handlet om 11. september, var
skrevet året etter terrorangrepet - og konkluderte med at det var Bush og
amerikanerne selv, som hadde utført udåden. Jeg hev meg dermed over alle de
åtte ti andre bøkene som David Icke hadde skrevet, forut for denne - og
opplevde en oppvåkning, som ganske enkelt var helt eksepsjonell. Det lignet
litt på det som religiøse troende sier de opplever - når de ser lyset. Jeg
så sannelig lyset - men dessverre var dette et lys, som ikke verken var
lystelig eller koselig. Siden har jeg lest ca. femti bøker av andre
forfattere - som alle skriver om forskjellige konspirasjoner og om ulike
tema innen samme genre. Det har sannelig gått unna som et kostespinneri.
Det handler om den verdenseliten som styrer alle land - i sær USA og England
og som til alle tider har regjert oss gjennom sine kongehus og presidenter,
nær sagt planeten rundt. De har lurt oss inn i kriger for sin egen
økonomiske profitts skyld - og har alltid sørget for å støtte begge sider av
alle konflikter, både med våpen og penger - og har alltid sørget for å
arrangere slike uhell som 11. september - og/eller sette fyr på Roma - eller
en Riksdagsbrann i Berlin - eller et angrep på Pearl Harbour - ene og alene
for å lure folket til å tro at dette er noe som bare skjer som en naturlov -
og som vi må gjøre noe med. "Dette kan vi ikke tolerere - dette må vi starte
en krig for å få slutt på".
Derfor er jeg kommet dit jeg er i dag. Jeg er for lengst sluttet å tro på
julenissen med andre ord - og jeg er for lengst sluttet å tro på disse sleipe
maktmenneskene, som smiler til oss på fjernsynsskjermen og som forteller oss
at de er "kristne eller religiøse" - og at de vil styre verden mot fred og
fordragelighet. Spesielt ikke hvis de er amerikanske presidenter. Da tror jeg tror
ikke en "damned shit" - på noen politiske partier - verken de røde eller de
blå - uansett hvilken farge de måtte ha i sine faner og bannere.
Alle politiske fraksjoner på begge sider av den tradisjonelle politiske
høyre/venstre-aksen - kan for meg være like store kjeltringer og forbrytere
- ledet an av et hemmelig broderskap - på baksiden av tjukke gardiner og
fortepper. Det er slutt på naiviteten for min det. Dertil vet jeg for mye.
Dette er blitt for meg en livsoppgave - å fortelle andre mennesker om. Jeg
hadde i ungdommen en liten drøm om å bli journalist - men ble det heldigvis
aldri. Takker universet for det - da hadde jeg nok vært like hjernevasket -
som alle journalister ellers er, med få unntak.
Heldigvis er Internett kommet inn i bildet og gjør det mulig å trykke
artikler, som det før var umulig å få på trykk ellers i noen andre av
landets aviser, både pga. plassmangel og politisk ukorrekthet - og for sine
oppsiktsvekkende utradisjonelle meneingers skyld. Jeg har lært meg alt om
avissensur i dette landet. Tro bare ikke at vi har en fri presse i Norge!
Internett har med andre ord gjort oss fri. Plutselig kan vi lese forfattere
som har egne nettsider og som har kilometervis av litteratur - som ellers
ville ha havnet på bålet - både hos Hitler og på andre siden av Atlanteren.
Det er sjelden jeg siterer Bibelen, men gjør det likevel - og sier på samme
måte som David Icke har gjort i en av sine boktitler;... "og sannheten skal
gjøre deg fri". Ja sannheten er det eneste som kan frigjøre oss fra det
slaveri av løgn og bedrag - som vi daglig utsettes for gjennom mediene - og
som hjernevasker oss hver eneste dag. Det å avsløre løgn og usannheter, er
alltid av en positiv karakter, uansett hvor grov løgnene er.
Jeg vil avslutte her med disse ordene: "To heal a situation, it must first
be exposed. Once exposed, it must be healed." (For å helbrede en situasjon
må man først få den frem i lyset. Når den først er eksponert, kan den helbredes).
Atle Johan Løvaas