LITT MER OM MEG SELV.

Artikkelen er skrevet i tidspunktet mellom tingtetten og lagmannsretten med tanke på presentere meg selv i andre rettsomgang litt nærmere enn det jeg klarte å få frem i første. hvor den ihuga aktor og poilitiknerten Rudolf Christoffersen prøvde å drite meg ut for manglende utdannelse. Ingenting av dette kom frem i retten likevel, så det fungerte mer som en terapi for meg selv.

Jeg er utdannet fysioterapeut ved Prof. Dr. Voglers Kranken-Gymnastik-Schule i Berlin i 1973. Pliktår avlagt ved Hatlestad Sykehus i 1974.

Uttdannet ved Lehrinstitut für Akupunkt-Massage nach Willy Penzel, i årene fra 1974 til avlagt eksamen i 1979. Medlem av Internationaler-Therapeuten-Verband APM. nach Penzel. Har 25 års erfaring med metoden som privatpraktiserende fysioterapeut. Har deltatt som lærer og instruktør i metoden både i Norge og Tyskland.

Tre års utdannelse i Tradisjonell Kinesisk Medisin (TCM) ved North European College of Additive Medicine, Utrecht Nederlands, ved Dr. Jack Riethoven, avlagt eksamen i Bergen 1992. Utdannelsen omfatter klassisk kinesisk akupunktur, kinesisk urtemedisin og i tillegg innføring i Dr. Reinhold Volls EAV.

Medlem av Sosièté Internatial d`Acupuncture fra 1992.

Studieopphold i seks uker ved Institution of Training Cina Beijing International Training Centre 1992. Deltok i forelseninger og arbeidet ved kinesiske sykehus som hospitant. Var vitne til hjerneoperasjon, der elektroakupunktur ble gitt som anestesi.

Ett års utdannelse i Kinesiologi ved Chi-Senteret Bergen Tom Pedersen

Kurser i akupunktur for å bedre synet, hos John Boel i Danmark på 80-tallet. Boel er siden blitt kjent for sin Akupunktur 2000.

Ett års utdannelse i vestlig orienter akupunktur ved Norsk Medisinsk Fagskole i Oslo, ledet av Aage Stenseth 1994/95.

Kursdeltager i masse kurser, bl.a. hesteakupunktur på Løten i regi av Norsk Naturmedisinsk Fagskole ved Aage Stenseth, 1994.

Deltager i kurs i ørekupunktur ved Norsk Homeopatisk Fagskole A/S. Ved Aage Stenseth.

Også deltaker på foredrag og seminarer i Oslo om naturopati, ledet av naturopat Karl Erik Farnes og andre.

Studier i klassik homeopati ved Norsk Homeopatisk Fagskoles ved Aage Stenseth og Drude E. Kilen fra 1995 til 1996.

Ett års studier fra 1998 til 1999 ved The College of Progressive Homeopathy, ved heilpraktiker og homeopat Adrian Lindeman, England. Kurset omhandlet Elektro Akupunktur etter dr. Reinhold Voll, metoden som jeg fortsatt har anvendt frem til dags dato, og som har brakt meg i retten her i dag.

Diagnoser innen alternativ medisin.

Alle terapiformer er avhengiv av å kunne diagnostisere før tiltak om terapi settes inn. Også alle alternative terapiformer, uten unntak, har diagnostiske metoder. Aktor la i forrige rett vekt på at en terapeut var blitt knertet i å anvende håranalyse med et apparat. Håret er en viktig arena for giftstoffer som kroppen avviser via sin blod-hjerne-barriere og svette. Derfor kan en ved håranalyse fange opp om pasienten er amalgamforgiftet, kvikksølvforgiftet eller har ulike andre giftstoffer fra vaksiner i kroppen. Også ting som kroppen mangler, kan analyseres via håret. Mange alternative terapeuter anvender fortsatt slike apparater, til tross for at norsk rettssvesen har knertet en av dem. Lykke til på jakten videre.

Skalleakupunktur.

Hodeskallen er en arena for soner som skalleakupunktørene anveder til diagnose. De avslører ømme punkter som relaterer til indre organer. Noen få akupunktører i Norge, bl.a. dr Fonnerød, anvender denne metoden. Muligens også dr Schjelderup. Meget vanlig i Kina. Jeg fikk selv innsikt i denne terapiformen, ved mitt opphold i Kina.

Øreakupunktur.

Øreakupunkturen har den samme mulighet til å avsløre svakheter og ubalanser i de indre organer, via ømme punkter i ytre øre. Alle organer er representert i øret. Franskmennene har vært pionerer på dette området. Kineserne har også trykt metoden til sitt bryst.

I Kina lærte jeg øreakupunktur med frø som ble festet under plaster på de rette punktene, ut ifra diagnosen. Pasientene ble bedt om å gå med frøene i tre dager, trykke på dem en gang i blant, for å stimulere kroppens energikretsløp, inn til indre organer..

Irisdiagnoset i øyet.

Også iris som avleirer flekker og plakk i bestemte soner i øyet, kan gi informasjon om tilstander i indre organer. Ble oppdaget av en gutt, som hadde en ugle, som med ett, fikk en svart flekk i venstre øye, idet uglen brakk sin venstre fot. Klassisk skolerte homøopater har i årevis anvendt denne metoden kalt irisdiagnose.

Tungediagnose.

Kinesiske akupunktører kikker alltid på tungen til sine pasienter. Tungen avslører soner som kan være røde, hvite, grå og plakk-belakte, ja til og med svarte. Gir informasjon om alle indre organer.

Bindevevsmassasje.

Mange fysioterapeuter, meg selv inkludert, har lært denne metoden på tyske fysioterapiskoler. Her lærer man å diagnostisere svakheter i indre organer via de ulike "bindevevssonene" på ryggen. Her trekker huden seg inn i bindevevet, og blir inntørket. De mest "inntørkede" såkalte bindevevssonene, tilsvarer de organer som er mest belastet. Alle organer er representert i disse sonene på ryggen. Ved å utføre bindevevsmassasje, kan en forbedre signalene inn til de indre organer og avlaste disse. Jeg hørte aldri at legene på skolen i Berlin, som underviste i anatomi, nevrologi, eller hva det var, hadde noe innvendinger mot dette.

Akupunkt-Massasje nach Penzel. (APM).

Også APM har sin egen diagnostikk. Her blir hovedmeridianen på kroppens forside stimulert, hvorpå det sjekkes om dette fører til bedring eller forverring av leddbevegelser. Dette må gjøres for å vite hvordan en skal legge opp videre behandling. Det anvendes også en bestemt palpasjonsteknikk, som kan fortelle om der er overskudd eller mangel i meridianene.

Kiropraktikk.

Også kiropraktorene har sine metoder til å avsløre dårlige energi-forbindelser fra columna, dvs. ryggsøylen, og inn til indre organer. Hvis bestemte virvler, som har bestemte nerveforbindelser til indre organer, er såkalt "blokkerte," kan et kiropraktisk grep løsne opp og forbedre signalene, fra nervenes utspring i ryggen, og inn til indre organer.

Osteopati.

Osteopati er en metode som her i landet er alt for lite kjent, men dette er i ferd med å bedre seg, idet vi har fått osteopatene Joachim Kaufmann og hans frue Tina Johannessen til landet og byen. Joachim er osteopat for det tyske landslaget i håndball og gangerforbundet her i Norge. Osteopatene har mange lure og fantastiske diagnoseteknikker, som overgår både min og prestens forstand. Dyktige osteopater har fantastiske resultater, ofte langt bedre enn både kiropraktorenes og fysioterapeutenes. Deres mangfoldige diagnostiske grep, har jeg dessverre for liten innsikt i.

Fotsonediagnose.

Fotsoneterapien har fått stor utbredelse her i landet. Ved å trykke på og finne ømhet i bestemte punkter, kan man via fotsonene under og på sidene av føttene, avsløre svakheter i indre organer og stimulere disse.

Pulsdiagnose.

Dette er den klassiske diagnoseformen, som alle akupunktører kjenner til, men som de fleste har vanskelig for å lære skikkelig. Den er en meget sublim og forfinet metode, hvor man palperer tre punkter på radialispulsen på hvert håndledd. Tre punkter på ett håndledd gir informasjon om tre organer. Sterkere trykk på de samme punktene, gir informasjon om tre nye organer. Dermed er seks organer sjekket. Tilsvarende teknikk anvendt på det andre håndleddet, avslører så seks nye organer. Dermed er alle tolv organene kontrollert. Utifra denne testen utfører så akupunktøren sine nålestikk. Jeg ble selv diagnostisert i Kina av leger som satt hele dagen og diagnostiserte på denne måten. De hadde andre akupunktører under seg, som satte nålene i de rette punktene, ut ifra deres diagnoser. Pasientene ble også sendt til sykehusets urteapotek, for utlevering av urter, basert på akupunktørens pulsdiagnose.

Kvantemedisinen.

Kvantemedisinen er en meget interessant diagnose- og behandlingsteknikk utviklet av russerne. Den kan Thomas Aksnes fortelle nærmere om.

Dr. Reinhold Volls Elektro Akupunktur, er en diagnose- og behandlingsteknikk, som etter mitt syn apsolutt er kronjuvelen innen alternativ medisin, muligens bare forbigått av kvante-medisinen.

Dr Reinhold Voll ble født i Berlin 1909. Utdannet lege, nevrolog, akupunktør og homøopat. Forsket sammen med en patolog på ferske lik, der de fant ut at der var sammenheng mellom akupunkturpunktene og de indre organer. Dette gjorde de ved å sende inn svak strøm i akupunkturpunktene, og registrerte strømmen igjen inne i de ulike organene. Ett apparat sendte inn strøm i punktene, mens et annet apparat registrerte strømmen i de indre organer. Dermed fikk de bekreftet at det som kineserne hadde funnet ut for tusenvis av år siden, fortsatt gjalt. De kunne også fastslå små feil som kineserne hadde gjort, og korrigerte disse. De oppdaget også nye punkter, som kineserne ikke visste om. De fant også små feil i meridianforløpene, i flere av de ulike meridianene.

Dr.Voll og kollega testet omlag 360 akupunkturputer, som de nøye skrev ned og logførte med tysk grundighet. De tok arbeidet med seg til en legekongress i 1954 i København, og ble bokstavelig talt kastet på dør og måtte forlate kongressen umiddelbart.

Den første akupunktøren her i Bergen, ble forsøkt innlagt på Nævegården sykehus, for å bli diagnostisert som sinnsyk.

Selv har jeg en pasient som fortalte at hun var blitt testet med dr. Volls testmetode, en gang tidlig på 70-tallet, av en dansk terapeut her i Bergen. Da hun fortalte dette til sin lege, fikk han henne innlagt på Nævegården sykehus, der hun ble diagnostisert som sinnsyk. Hun har aldri siden klart å få denne diagnosen slettet fra sine journaler. Hun er fortsatt helt normal og slett ikke sinnsyk, selv om diagnosen er aldri så sinnsyk.

Etter at dr. Voll og co. hadde funnet forbindelsene fra punkter til organer, besluttet de seg for å finne ut om det gikk an å bruke målingene av punktene til å diagnostikk. De fikk derfor en ingeniør i München, Pitterling, til å lage et apparat som de kunne måle motstanden i akupunkturpunktene med. Apparatet fikk navnet Dermatron. Med denne fant de ut at f.eks. lungesyke mennesker hadde svake målinger i akupunkturpunkten for lunger, og at f.eks. nyrepasienter hadde svake målinger akupunkturpunktene for nyrer.

Dermed laget Pitterling en testplate på apparatet, som de satte homøopatiske midler oppå, for å se om målingene forandret seg. De satte først de typiske homøopatiske midlene, som vanligvis brukes f.eks ved behandling av lungepasienter, oppå platen. Slik fant de ut hvilke midler som brakte målingene tilbake til normalverdi. De midlene som gjorde det, ble betraktet som de rette midlene, anvendt for å prøve å hjelpe pasientene best mulig. Dermed hadde de en effektiv metode til å finne de rette midlene raskt og effektivt.

På denne måten utviklet dr. Voll sin meget kjente test- og behandlingsmetode, også kalt EAV (Elektro-Akupunktur-nach Voll), som i engelskspråklige land også kalles for BFD, (Bio-Electric-Functions-Diagnostics).

Dr. Hans Heinrich Reckeweg, som regnes for homøotoksologiens far, kom også inn i bilder. Også hans homøotoksologiske midler, som var laget av virus og bakterier, ble testet ut via Volls metode. Det viste seg da at pasienter, som hadde bestemte bakterier i kroppen, svarte positivt på denne smarte elektroniske testen, idet homøopatiske ampuller laget av mirkrober ble satt på testplaten. Dermed fant de ut hvilke bakterier og virus de ulike organene hadde inni seg. Hvis en pasient hadde lungebetennelse, var det kjapt og effektivt å finne den rette bakterien, som forårsaket hosten eller slimdannelsen i lungene, ved testing av dr. Reckewegs homeotoksologiske midler.

På denne måten fant man en raskt og effektivt metode til å finne ut hvilke homøotoksologiske midler som var aktuell å gi pasienten. En må her presisere at ethvert homøopatisk eller homøotoksologisk middel, uansett enten består av vann eller sukkerpiller, som er laget på basis av energien til de ulike stoffene eller mikroorganismene. Ingen homøopatiske eller homøotoksologiske midler inneholder fnugg av kjemi, eller mikroorganismer av noen som helst slag. Det er kun snakk om vannets hukommelse, der vannet husker energien til det opprinnelige middelet.

Derfor kan en ikke på noen som helst måte skade et eneste individ med denne terapiformen, enten det er snakk om et lite dyr, eller en nyfødt baby. Uansett om diagnosen er feil eller rett, kan en heller ikke skade. Hvis testen viser at man skal anvende et middel som f.eks. heter pertussis, eller gule stafylokokker, eller en av de mange tuberkelbakteriene - som det fins 30 stykker av, avhengig av hvilken stamme av tuberkelbakteriene det er snakk om - ja om det så var selveste "fanden sjøl" - mycobacterium tuberculosis - eller om det var hiv-viruset, som dukket opp på testen - så er "medisinen" likevel bare vann som er laget i en frekvensmaskin.

Derfor behøver en aldri snakke om feil diagnose, eller feil terapi. Det middelet, som testen viser, er uansett alltid det rette, selv om den ut ifra skolemedisinsk diagnostikk, skulle være aldri så feil. Det gjør heller selvsagt ingenting om diagnosen er rett, sett fra skolemedisnsk diagnostikk. Om en behandler en pasient med nosoden Pertussis som slett ikke har kikhoste, gjør det ingenting. Det viktigste er at testen viser det, og at pasienten blir bedre. Så enkelt og så vanskelig.

En klassisk homøopat har ingen testmetode til rådighet for å finne det rette middelet, og feiler som oftest mange ganger, før han eventuelt finner det rette. Dette gjør selvsagt ingenting, fordi han vet at han kan ikke skade noen med å gi feile midler likevel. I verste fall virker bare ikke behandlingen. I beste fall driver, eller nøytraliserer behandlingen likevel bare de ulike bakterier og virus ut av kroppen, på en skånsom og helt ufarlig måte.

Hvis problemet er at jeg sier navnene på de ulike bakterienosodene etter hvert som jeg tester, og dette blir oppfattet som syndig og ulovlig diagnostisering, kan jeg bare spørre pasienten på forhånd om han vil anmelde meg til helsetilsynet. Hvis han det vil, kan jeg bare få ham til å skrive under på at jeg ikke har diagnostisert noe som helst, og jeg sier selvsagt heller ingenting om navnene på nosodene jeg tester ut. Dermed er hele problemet med diagnostikk ute av verden. Jeg diagnostiserer først i det øyeblikk jeg sier hva testen viser. Det behøver jeg slett ikke gjøre.

De midlene som jeg gir pasientene, er laget på den måten at jeg tar de homøopatiske testampullene, som jeg har testet ut, oppi et lite elektromagnetapparat på "input," og overfører midlenes energi til vann, som står i "output". Pasientene drikker så 10 ml. av dette vannet hver dag i seks uker, og retesten viser om der er bedring.

Det har vært sagt at hvis dette virker, må hele vår forståelse av universets kjemi, fysikk og biologi, forandres. Ja, det er helt riktig. Vi må forandre vår virkelighetsforståelse, det er helt klart. Det måtte de også gjøre da Kopernikus sa at jorden var rund og ikke flat.

Det tyske landslaget i fotball, utsettes kontinuerlig for dette "kvakkalveriet," som går under navnet Dr. Volls testmetode og homøopati, men som har brakt meg inn i en norsk rettssal.

Dobbel Nobel-pris-vinner i biologi, biologen Jaque Benveniste, forsket i ti år på homøopati og på samme måte som undertegnede, lager han midlene elektronisk. Han forsket på dette og fant ut at vannet kunne bringe med seg informasjon til kroppen, og i tillegg virke helbredende på mennesker i bioelektrisk ubalanse, også kalt sykdom. Han laget homøopatiske midler av allopatiske (skolemedisinske) medisiner, og fant ut at vannet som han laget ut ifra pillene, kunne helbrede like godt som den allopatiske pillen, som vannet stammet fra.

Han fikk etter ti års forskning trykt en artikkel i Nature om dette i 1988, men ble umiddelbart degradert og oppsagt som sjef ved det største biologiinstituttet i Paris, og døde under en hjerteoperasjon i 2004.

Per Aslak Ertresvåg intervjuet Jaque Benveniste for Aftenbladet i 1998. Intervjuet ligger på flere nettsider, bl.a. siden til Kvanteklinikken i Oslo, og på hans egen nettside.

Japaneren Mesaro Emoto har forsket på vannets mysterier og funnet ut at vannet lar seg påvirke av ulike informasjoner, noe som også bekrefter homøopatiens virkning og "vannets hukommelse."

Han fryser ned vanndråper, tiner dem opp igjen, og studerer krystalliseringen som danner seg i frostrimet. Hvis vannet er glad og fornøyd og f.eks. stammer fra en fin og ren fjellbekk, så krystalliserer vannet seg til de vakreste diamant- og smykkelignende krystaller, under mikroskopet. Hvis vannet derimot har fått en negativ innflydelse, f.eks. fra rockemusikk, mikrobølgeovn, mobiltelefon, eller blitt snakket stygt til, så nekter vannet å la seg krystallisere. Da danner det seg bare en eneste graut, rot og sammensurium, uten krystaller. Dette kan ses i hans bøker og DVDer, som har gått verden rundt og som er svært så oppklarende i forståelsen av vannets mysterium, og ikke minst hukommelse. Han bekrefter at vannet er en levende organisme, som man kan gi impulser til, og som i sin tur sender de samme impulsene tilbake. Vann er langt mer enn bare H2O.

Også østerikeren og vannforskeren Victor Schauenberger (1885-1958), fastslo i sin tid, at vannet var levende, som han sa.

Verden må basere sin fremgang på mangfold og ikke på enfold, for ikke å si enfoldighet.

Dersom vi mennesker kunne, istedenfor å gjemme oss i ulike skyttergraver, og postulere at kun vi i vår skyttergrav har rett, men kunne komme sammen med våre respektive motpartere, og diskutert ulike standpunkt og oppleste sannheter, og for all del vært nysgjerrig og vise respekt for det man ikke helt forstår, men som andre kanskje har satt seg bedre inn i, ville verden sett annerledes ut. Også den medisinske verden, har bruk for utvikling og mangfold.

Det er meg ubegripelig at vi må inn i en rettssal for å diskutere dette, en debatt som skulle vært holdt i helt andre fora.

Hvorfor må vi dessuten være motstandere? Er det ikke pasientens beste vi alle arbeider for?

Atle Johan Løvaas.